Snarveien til overklassen
Å ratte med overarmene er ikke dagligdags, men uten et snev av servostyring må man virkelig hale i og dra i rattet. I hvert fall når vi skal snu eller parkere denne tidsmaskinen av rang. Ute på landeveien er rattets tyngde en fryd, og hever følelsen av kvalitet og stabilitet. I fart skal det ikke mye bevegelse av det store rattet, for å endre retning. Men vi må bruke hodet. Av uante grunner har Alvis Speed 20/25 gasspedalen i midten…
Det er tre pedaler og clutchen er plassert til venstre, der vi er vant med. Men gass og brems har – sett med dagens øyne – byttet plass. Bremsepedalen er lengst til høyre, mens gasspedalen altså sitter i midten. Vi klarer det for det meste, men én gang i solid tempo nedover en humpete grusvei, skal vi bremse før en smal bro, og tråkker på gasspedalen i stedet for bremsepedalen. Heldigvis er vi alene på veien. Men bykset fremover da vi håper på motsatt utfall, fungerer som en sjokkerende påminnelse om at vi må bruke vårt eget topplokk aktivt.
Ikke heelt original
Originalpolitiet vil nok murre i møte med denne bilen, noe vi også gjør idet vi setter oss inn bak rattet og studerer dashbordet. Smiths-instrumenter som er vanlige på en langt yngre MGB, virker malplassert i en bil fra 1935. Men dette er en bil bygd for å kjøre langt med.